Permanent oppholdstillatelse: nye regler og krav til norsk

Er du mellom 18 og 67 år, krever permanent oppholdstillatelse to beståtte prøver: en muntlig norskprøve på A2 eller høyere, og samfunnskunnskapsprøven på et språk du forstår.

Du trenger ikke lenger å ha fullført kursene i norsk eller samfunnskunnskap. Det er resultatet som teller, ikke oppmøtet. Overgangsregler gjelder hvis timen hos politiet ble satt opp tidligere, så sjekk sidene til UDI for datoene i din egen sak.

• Muntlig norskprøve på A2 eller høyere.
• Samfunnskunnskapsprøven — alle de 23 prøvespråkene teller til permanent opphold.
• Ingen krav om å ha fullført kurset i norsk eller samfunnskunnskap.

De to søknadene ber om de samme to typene dokumentasjon, men statsborgerskap stiller høyere krav på begge.

Fram til 1. september 2025 handlet regelen om kurs: du dokumenterte at du hadde gjennomført opplæring i norsk og i samfunnskunnskap. Fra den datoen handler regelen om resultater. UDI krever en bestått muntlig norskprøve på nivå A2 eller høyere, i tillegg til en bestått samfunnskunnskapsprøve på et språk du forstår. Kravet gjelder søkere mellom 18 og 67 år.

To overgangsregler gjelder. Var timen hos politiet før 1. september 2025, er kravet til muntlig norsk fortsatt A1. Ble søknaden registrert før 24. august 2025, men timen faller på eller etter 1. september, gjelder A1 likevel. Søknader registrert 24. august 2025 eller senere, med time fra 1. september, vurderes mot A2. Siden utfallet avhenger av to datoer, bør du sjekke dine egne med UDI før du bestiller noe.

UDI gir fritak når du kan dokumentere norskkunnskapene dine på en annen måte, eller en grunn til at du ikke kan ta prøven. Skoleresultater er den vanligste veien: karakteren 2 eller bedre i norsk eller samisk fra grunnskolen eller videregående skole, eller i både muntlig og skriftlig norsk i modul 4 av forberedende opplæring for voksne.

Studier på universitetsnivå teller også, og det samme gjør en realkompetansevurdering i norsk eller samisk fra grunnskolen eller videregående skole. I tillegg kan kommunen gi fritak, og det kan også dokumenterte helsemessige grunner, personlige forhold eller andre tungtveiende årsaker — UDI nevner kronisk eller alvorlig sykdom, lese- og skrivevansker og lite eller ingen skolegang.

• Karakteren 2 eller bedre i norsk eller samisk fra norsk skole, eller i modul 4 av forberedende opplæring for voksne.
• Minst 30 studiepoeng (ECTS) i norsk eller samisk på universitetsnivå, eller oppfylte krav til norskkunnskaper for opptak til høyere utdanning.
• Fritak gitt av kommunen, eller dokumenterte helsemessige eller andre tungtveiende grunner.

Samfunnskunnskapsprøven har sin egen, kortere liste. Karakteren 2 eller bedre i samfunnsfag fra grunnskolen eller videregående skole gir fritak, og det samme gjør en realkompetansevurdering i faget fra grunnskolen eller videregående skole.

På universitetsnivå går grensen ved 10 studiepoeng i samfunnsfag som gir kunnskap om Norge. Som for språkprøven kan kommunen gi fritak, og dokumenterte helsemessige grunner, personlige forhold eller andre tungtveiende årsaker kan frita deg fra prøven. De to fritakene vurderes hver for seg — fritak fra den ene gir ikke fritak fra den andre.

• Karakteren 2 eller bedre i samfunnsfag fra grunnskolen eller videregående skole.
• Minst 10 studiepoeng (ECTS) i samfunnsfag om Norge på universitetsnivå.
• Fritak gitt av kommunen, eller dokumenterte helsemessige eller andre tungtveiende grunner.

Til permanent opphold spiller språket på samfunnskunnskapsprøven ingen rolle. Du velger blant 23 språk på prøvestedet, og engelsk er like gyldig som norsk. Prøven er den samme uansett: 38 spørsmål, 60 minutter og 26 riktige svar for å bestå, der 34 spørsmål teller i resultatet.

Statsborgerskap er strengere. Der oppfyller du kunnskapskravet bare med statsborgerprøven eller med samfunnskunnskapsprøven tatt på norsk, og kravet til muntlig norsk stiger til B1 for de fleste søkere. Er statsborgerskap sannsynlig senere, sparer du en ekstra prøve ved å ta samfunnskunnskapsprøven på norsk allerede nå. Sammenligningsguiden setter de to kunnskapsprøvene side om side, og statsborgerprøven eller norskprøven forklarer hvordan språkkravet henger sammen med dette.