Skip to main content
Guide · Oppdatert

Statsborgerprøven: alt du trenger å vite

Statsborgerprøven er kunnskapsprøven i løpet mot norsk statsborgerskap: en digital prøve på norsk, bygget på læreplanen i samfunnskunnskap for voksne innvandrere. Den har 36 spørsmål, hvorav 32 teller, du må ha 24 riktige svar, og du har maksimalt 60 minutter. Denne guiden dekker alle delene av den — hvem som må ta prøven, hva som kommer på den, hvordan den skiller seg fra samfunnskunnskapsprøven og fra norskprøven, hvordan du melder deg opp, hvordan poengene regnes, når resultatet kommer og hva som skjer hvis du stryker.

Start gratis øving til statsborgerprøven
  • Offisielt prøveformat
  • Hvert svar lenker til kilden
  • Gratis, uten registrering

Statsborgerprøven i korte trekk

Alle tallene under kommer fra HKdir og UDI, med lenke til guiden som forklarer dem i sin helhet.

StatsborgerprøvenDetaljer
Spørsmål36, hvorav 32 teller i resultatet — se beståttgrense og poeng
Beståttgrense24 riktige svar
TidMaksimalt 60 minutter
SpråkKun norsk — bokmål eller nynorsk, språknivå A2, spørsmålene kan leses opp
FormatDigital flervalgsprøve: tre alternativer, ett riktig
Hvem må ta denSøkere om statsborgerskap mellom 18 og 67 år — eller samfunnskunnskapsprøven tatt på norsk; se hvem som må ta prøven
Kreves i tilleggMuntlig norsk på B1 (A2 for enkelte grupper) — se statsborgerprøven eller norskprøven
Pris300–1 800 kroner, fastsatt av kommunen din — se slik melder du deg opp
ResultatTilgjengelig dagen etter prøven, prøvebevis i posten etter 2–4 uker — se resultat
Ikke bestått?Ingen grense for antall forsøk og ingen ventetid — se nye forsøk

Hvem må ta den

UDIs prøvekrav gjelder søkere om statsborgerskap mellom 18 og 67 år. Utenfor det aldersspennet gjelder de ikke. Innenfor det må du dokumentere kunnskap om det norske samfunnet på én av to måter: bestå statsborgerprøven, eller bestå samfunnskunnskapsprøven tatt på norsk. Én av veiene holder, så du trenger aldri begge. En samfunnskunnskapsprøve bestått på et annet språk teller ikke mot statsborgerskap.

Kunnskapskravet står ved siden av et eget språkkrav. De fleste søkere trenger muntlig norsk på B1 eller høyere. UDI godtar A2 for statsløse søkere, søkere over 55 som kom til Norge gjennom beskyttelse eller gjenbosetting, søkere over 55 som mottar uføretrygd, og alle som søkte før 1. oktober 2022. Guiden vår om hvem som må ta prøven går gjennom regler og unntak, og statsborgerprøven eller norskprøven forklarer hvordan de to kravene henger sammen.

  • Gjelder søkere mellom 18 og 67 år.
  • Språkkrav: muntlig norsk på B1 for de fleste søkere.
  • Kunnskapskrav: statsborgerprøven, eller samfunnskunnskapsprøven på norsk.

Hva spørsmålene handler om

Det finnes ingen hemmelig spørsmålsbank. Spørsmålene er hentet fra læreplanen i samfunnskunnskap for voksne innvandrere. Den offisielle læringsressursen samfunnskunnskap.no oppgir at den dekker stoffet til samfunnskunnskapskurset på 75 timer og til statsborgerprøven, og den organiserer stoffet i tre moduler: Utdanning, kompetanse og arbeidsliv; Familie, helse og hverdagsliv; og Norge før og nå.

Å lese modulene er utgangspunktet, men spørsmålene tester om du forstår systemet rundt et faktum, ikke bare faktumet i seg selv — hvilken instans som håndterer en situasjon, hvilken rettighet som gjelder for hvem, hvorfor et historisk vendepunkt fortsatt preger reglene i dag. Guiden vår om hva som kommer på prøven lister opp alle temaområdene, og eksempelspørsmålene viser hvordan et tema blir til et spørsmål.

Statsborgerprøven eller samfunnskunnskapsprøven?

Begge prøvene bygger på det samme pensumet, og til statsborgerskap kan begge oppfylle kunnskapskravet — men samfunnskunnskapsprøven bare hvis den er tatt på norsk. Statsborgerprøven er på norsk uansett, så den kan aldri komme til kort på det punktet.

Den ene regelen avgjør valget for de fleste. Tok du samfunnskunnskapsprøven på et annet språk til permanent oppholdstillatelse, kan den beståtte prøven ikke brukes i en statsborgerskapssøknad. Sammenligningsguiden vår setter de to prøvene side om side.

Oppmelding, pris og prøvedag

Du melder deg opp i HKdirs offisielle prøveportal og tar prøven på et kommunalt prøvested. Kommunen fastsetter prisen, innenfor et spenn HKdir oppgir som 300 til 1 800 kroner, så nøyaktig pris ser du først når du velger prøvested. Påmeldingen er bindende: du betaler selv om du ikke møter opp.

To frister er lette å overse. Trenger du tilrettelegging, for eksempel utvidet tid eller eget rom, må du be prøvestedet om det senest tre dager etter at du har meldt deg opp. Prøvestedet sender et informasjonsbrev senest to uker før prøven. Ta med gyldig legitimasjon på prøvedagen — uten den får du ikke ta prøven. Guiden vår om oppmelding går gjennom portalen steg for steg.

Resultat, prøvebevis og nye forsøk

Ventetiden er kort. HKdir oppgir at resultatet er tilgjengelig dagen etter prøven. Du får beskjed på e-post, og du kan også se resultatet på prøveplattformens Min side eller i Vitnemålsportalen. Består du, kommer et fysisk prøvebevis i posten 2 til 4 uker etter prøvedatoen. Guiden vår om resultat dekker alle tre kanalene og hva prøvebeviset dokumenterer.

Består du ikke, er ingenting tapt bortsett fra prøveavgiften. Det er ingen grense for antall forsøk og ingen ventetid — du melder deg opp igjen så snart prøvestedet ditt åpner nye datoer. Guiden vår om nye forsøk går gjennom reglene og hvordan du planlegger neste forsøk.

Slik forbereder du deg: en fireukersplan

Fire uker holder for de fleste som allerede følger norsk på rundt A2. Planen under kombinerer én modul fra samfunnskunnskap.no med én fullstendig øvingsprøve hver uke, slik at hver økt måles mot det virkelige formatet: 36 spørsmål, 60 minutter, på norsk.

  • Uke 1 — ta én fullstendig øvingsprøve som utgangspunkt, og les deretter modul 1 (utdanning, kompetanse og arbeidsliv) på samfunnskunnskap.no.
  • Uke 2 — modul 2 (familie, helse og hverdagsliv); én full prøve på slutten av uka, og gå gjennom hvert feilsvar.
  • Uke 3 — modul 3 (Norge før og nå: historie, demokrati, menneskerettigheter); én full prøve, gjennomgang kategori for kategori.
  • Uke 4 — bare fulle prøver, på norsk, til du får 85 prosent eller mer tre ganger på rad. Deretter melder du deg opp.

Vanlige spørsmål

Finnes statsborgerprøven på engelsk?

Nei. Statsborgerprøven er bare på norsk — du velger bokmål eller nynorsk, og spørsmålene kan leses opp under prøven. Samfunnskunnskapsprøven tilbys på mange språk, men til statsborgerskap teller den bare hvis du tar den på norsk.

Hvor mange ganger kan jeg ta den?

Det er ingen grense for antall forsøk og ingen ventetid mellom dem. Du betaler prøveavgiften på nytt hver gang, innenfor spennet på 300–1 800 kroner som kommunen din fastsetter, og du melder deg opp til en ny dato i den samme portalen.

Trenger jeg også en norskprøve?

Ja. Til statsborgerskap krever UDI muntlig norsk på B1 eller høyere for de fleste søkere mellom 18 og 67 år — et eget krav ved siden av kunnskapsprøven. A2 godtas for statsløse søkere, enkelte søkere over 55, og søknader levert før 1. oktober 2022.

Hvor vanskelig er den?

Språknivået er A2, og du kan få spørsmålene lest opp. Grensen går ved 24 av de 32 tellende spørsmålene, altså 75 prosent. Ingenting er skjult: alle spørsmålene kommer fra et offentlig pensum du kan lese gratis på samfunnskunnskap.no.

Klar til å øve til statsborgerprøven?

Start gratis øving — ingen registrering. Umiddelbar tilbakemelding, hvert svar lenket til den offisielle kilden, og kategorioversikt til slutt.

Fullt offisielt format — ingen registrering nødvendig. Registrer deg gratis etterpå for å lagre resultatet.

  • Offisielt prøveformat

    Tidsbegrenset test med tilfeldige spørsmål og beståttgrense, som den ekte prøven.

  • Hvert svar lenker til kilden

    Åpne den offisielle siden fra UDI, HKdir eller samfunnskunnskap.no bak hvert svar.

  • Gratis, uten registrering

    Ta hele prøveeksamenen i nettleseren. Lagre resultatet etterpå hvis du vil.

Offisielle kilder

Relaterte guider